Stjerneopplevelser eller gymsalsestetikk? En studie av kvalitetsoppfatninger i skolekonsertpraksiser

Prosjektleiar: Førsteamanuensis Kari Holdhus

Prosjektet er et avsluttet Ph.D prosjekt og beskriver  hvordan kunstnerisk og didaktisk kvalitet kan være konstruert i skolekonsertpraksiser, og hvordan slike kvalitetsoppfatninger kan påvirke skolekonsertenes forankring i skolene. .

Studien var inspirert av sosiokulturelt orienterte teoretikere, spesielt Bourdieu. Hans inngående beskrivelser av ”The rules of art” (1996) og ”The field of cultural production”(1993) danner et viktig utgangspunkt for å forstå en sirkulær produksjon av tro som tillater et verkorientert paradigme å dominere kunstneriske kvalitetsoppfatninger i skolekonsertpraksisen så vel som i andre konsertpraksiser. Studien bygget også på tidligere og samtidige teorier omkring utdanning, læring og estetikk. Jeg ser John Deweys estetiske filosofi og læringsfilosofi i samband med relasjonelle læringsteorier (Gergen 2009, Biesta 2004). I studien diskuterer jeg disse teorienes slektskap med samtidige relasjonelle estetiske praksiser, slik som relasjonell estetikk (Bourriaud 2002) og ”The educational turn in art” (O’Neill & Wilson 2010).

Studien er en case-studie av 4 produksjonsprosesser tilfeldig utvalgt fra Rikskonsertenes skolekonsertprogram skoleåret 2010/2011. Observasjon var knytta til casting, produksjonsprosesser, elevers resepsjon i skoler og evaluering av produksjonene. Metodologisk har studien en etnografisk tilnærming som gir forskeren mulighet til å arbeide parallelt med teori og andre påvirkningskilder i

Av analysen går det fram at det verkorienterte kvalitetsparadigmet utløser en rekke oppfatninger om kvalitet som former mulighetsbetingelser og rammer for hva en skolekonsert kan være. Jeg finner at det er kunstdiskursen i praksisen som har definisjonsmakt, altså blir praksisen primært drevet på kunstneriske premisser. Konsekvenser av det verkorienterte synet er for eksempel at publikums kontemplative opplevelser valueres høyere enn deres mulige kroppslige uttrykk og deltaking, og at konsertbegivenheten betraktes som eneste bidragsyter til kunstnerisk kvalitet. En del musikere i praksisen mener at konserter må betraktes som en rein kunstopplevelse som ikke kan/skal ha med læring å gjøre.

Studien identifiserer på denne bakgrunn klare behov for utvikling av et kvalitetsparadigme som likestiller kunstdiskursen og skolediskursen i praksisen sine kvalitetsoppfatninger og som tillater stadig reforhandling og redefinering av forståelsen av kvalitetskriterier for skolekonsertpraksisen.